Ufattelig...

I dag ble min beste venninnes svoger gravlagt.. Han ble bare 32 år!
Pliktoppfyllende og ambisiøs som han var, sa han farvel til sin kone og dro på jobb i justisdepartementet den 22. juli 2011. Nå sitter kona igjen alene, som enke, bare 30 år og bærer på en ufattelig stor sorg.. Mannen hun elsket så inderlig høyt vil aldri komme tilbake.
Den dagen valgte nemlig en 32 år gammel norsk mann å sprenge en bombe i regjeringskvartalet, før han drap ungdommer fra AUF som var samlet på sommerleir på Utøya.

Det er helt ufattelig at noen kan gjøre noe slikt.. Tenk å ta livet av noen for å få frem sitt synspunkt! Tenk å påføre en hel nasjon et så stort tap. Ungdom fra hele landet ble drept. Avisene er fulle av historier.. Noen er sørgelige, noen forteller om heltemot og andre om ungdom som hadde englevakt..

Tapet var vondt for min beste venninne.. Helt uforståelig og meningsløst.
Tankene går til alle de omkomnes familier og venner. De har det tungt nå - og de vil nok slite i tiden fremover.. Tankene går også til alle vitnene, alle overlevende som sitter igjen med bilder i hodet som man ikke en gang kan forestille seg.

Måtte de finne mot til å komme seg videre.. til å holde hodet over vannet. Håper at de alle har familie og venner som tar vare på de. Vi som ikke var der, kan ikke skjønne hvilket helvete de har vært igjennom.

Om jeg kunne få ønske meg én ting, bare én.... måtte det være FRED.