"Gamledager"

Mine besteforeldre på morssiden bodde i Geiranger til min mor kom i skolealder. Der står to gamle hus: ett var mine oldeforeldres, det andre var min tippoldemor Marte sitt.

My mother´s parents lived in Geiranger until my mother was about to be a school girl. In this beautiful, small village two small houses in the same garden: one belonged to my great-grand-parents, the other one to my great-great-grand-mother Jørgine Grande (born Skjølbostad. Daughter of Regine Timbjørg og Hans Bringen, both from Geiranger. They moved to Skjelbostad together with a couple of other families from Grande. Today, there´s a factory called Grande grounded by the Grande family who settled there some generations ago). My great-great-grand-mother went back to Geiranger on foot, via Trollstigen, her brothers and sisters married and stayed around Skjelbostad/Veblungsnes/Klungnes...)



Gunnar og Einar Grande foran min tippoldemor Jørgines hus i Geiranger



Bak fra venstre: Marte Petra Grande f. Homlong, Gunnar Grande, Magnus Grande. Foran fra venstre: May Britt Grande og Anne Jorun Grande f. Bjørkavåg i 1961

Min oldemor og min mor 1960-61; Marte og May Britt



Knut Grande sin begravelse i Geiranger. Hans datter Nella (Pernille), Marte og enken, min tippoldemor Jørgine Grande står til høyre på bildet




Min tippoldemor Jørgines hus i Geiranger. I forgrunnen står hennes barnebarn, Gunnar Grande

 I was lucky enough to be able to have a look at Marte´s photos and scanned most of them. She never through things away :)

Tilbake i tid..

Det er mye moro i gamle ting og tang..

I helgen fikk jeg gleden av å se sanger fra mine besteforeldres bryllup. De giftet seg under krigen.
Det ligger mye historie i slike sanger, trykt på farget papir for så mange år siden.
Barndom, ungdom, vaner, hobbier...
 "
Jeg får lest sangene - men ikke alle melodiene er like kjente i dag..
"Opp i Fjellveien", "Tordenskiold", "Se Norges Blomsterdal", "Eg vil sønge om min sorg", "Å kjøre vat´n å kjøre ved".

Min bestefar, til høyre, i lag med sine foreldre.

Min farmor



I hjemmestrikkede badedrakter



Farmor og farfar i lag med dåpsbarn og sine foreldre. Elias og Ragna til venstre. Klara og Bernt til høyre.



<> 

<>

Som vi gjør den dag i dag, takket også gjestene for maten i bryllup i 1943. Slik avsluttet gjestene i mine besteforeldres bryllup måltidet den 23. oktober 1943:

Takk for mat!

Tone: Eg vil sønge om min sorg.

Vi har alle god forstand

på hvor vanskelig de kan

være for en husmor no i disse dag.

Når av bare surrogat

hun skal lage til vår mat,

uten å gi oss no´n særlig grunn til å klage.

No, til hverdags kan det gå

med spekesild og mjølka blå.

Men - ved slik en festlighet som den vi holder

ja, da skjønner noen hver

hva slags hodebry det der

denne stakkars, arme festens husmor volder.

Rund omkring hun traske må

og i køer må hun stå

foran hver butikk rundt om i hele byen.

Enda må hun fuske litt,

hamstre litt og tuske litt

for å få litt ordning på den festmenyen.

Derfor er det dobbelt grunn

for oss alle denne stund,

når et herlig måltid i mot enden lakker,

at vi alle sammen gjør

husets frue den honnør,

at vi reiser oss og dypt ærbødig takker.